idag har vi hatt en virkelig flott dag her. Gått en tur i skogen. så etter tyristubber/røtter. fant da noe. Blir vel å ta en tur med hakke, øks og motorsag litt lengre utpå her.
Tyri er furuved
som er gjennomtrukket av harpiks Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og
ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri.
Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tæreproduksjon, gamle
furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det
dannes også tyri når ei furu blir såret,kvaen er jo
treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store
mengder kvae for å hindre at sopp og innsekter gir infeksjon. Veden i og
rundt såret blir dermed mettet av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme
som skjer når furua får tyritopp(ramtopp, brannaks) Tyrien brenner meget godt
med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktetpeis- og bålved og lett å få fyr på selv når det
regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til
fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.
Tjæremila er den tradisjonelle måten å utvinne tjæremile på.
Ei mile bygges opp ved at man først lager avløp med et rør som må munne ut i god avstand fra selve mila. Oppå avløpet stabler man godtyrived som er hogget til fingertykke fliser. Flisene skal stå og stå tett men litt luftrom mellom. Har man et jernfat man kan ofre, eller en gammel støpjerns vaskekjele, hvelves denne over og pakkes godt inn med leire eller annet tettende materiale som hindrer at tyriveden får mere luft. Så bygger man et godt og jevntbrennende bål rundt dette og tenner på. Bålet må vedlikeholdes jevnt til all tjæren er rent ut av tyriveden og der bare er trekull igjen i mila.
Prosessen kan ta en dag eller tre, avhengig av mengden tyri
.
Bildet/ tegningen er lånt
